Fonetisk hage

- ein intro til norske sprÄklydar

Fonetikk - lÊra om sprÄklydar - handlar om korleis lydane i sprÄket vÄrt er konstruerte. Vi veit at eit ord er sett saman av bokstavar, men sprÄklyden for kvar enkelt bokstav er ogsÄ sett saman av fleire enkeltdelar. I denne artikkelen ser vi pÄ korleis vi set saman desse enkeltdelane til sprÄklydar - kvar gong vi snakkar.

Korleis oppstÄr ein sprÄklyd?

Vi uttaler ein sprÄklyd ved Ä forme ein stemt eller ustemt luftstraum med ulike posisjonar av tunga og munnen. Vi kan tenke pÄ stemmebruk og posisjonar som modular som kan kombinerast pÄ ulike mÄtar. Modulane er klassifiserte med bestemte fagbegrep slik at vi kan forstÄ beskrivelsar av sprÄklydane - til og med lydar som hÞyrer til i sprÄk vi ikkje kan!

Modular for konsonantar

Kvar konsonantsprÄklyd er sett saman av éin modul frÄ kvar av desse tre kategoriane:

STEMMEBRUK ARTIKULASJONSPLASSERING ARTIKULASJONSMÅTE
stemt bilabial (begge leppene) plosiv ("eksplosjon")
ustemt labiodental (leppe + tenner) nasal (stengt opning, luft gjennom nasen)
alveolar (tunge + den runde kanten bak tennene oppe) frikativ (nesten stengt opning)
palatal (tunge + fremre del av ganen) approksimant (delvis fri opning)
velar (tunge + bakerste del av ganen) flapp / tremulant (hurtig kontakt mellom artikulatorane)
glottal (Ăžverst i strupen)

Modular for vokalar

Kvar vokalsprÄklyd er sett saman av éin modul frÄ kvar av desse tre kategoriane:

VERTIKAL POSISJON HORISONTAL POSISJON LEPPESTILLING
lukka fremre urunda
midtre sentral runda
open bakre

Visualisering

Visualiseringa viser sprÄklydane i alfabetet vÄrt og kva modular dei er sette saman av. Øverste delen av visualiseringa er ei symbolforklaring. I symbolforklaringa har kvar enkelt modul fÄtt tildelt eit symbol og / eller ein farge, og desse symbola og fargane blir sÄ sette saman til blomster - éin for kvar sprÄklyd i alfabetet. Ved Ä samanlikne blomstene med symbolforklaringa, er det mogeleg Ä sjÄ kva modular sprÄklyden er samansett av.

Bruk musepeikaren (eller tapp pÄ nettbrett) pÄ blomstene for Ä fÄ opp tooltip med informasjon om kvar enkelt bokstav!

Konsonantar

Vokalar

Konsonantar

Vokalar

Design ©Trud Antzée

Tips

- Eksperimenter med uttalen av lydane! PrÞv Ä samanhalde grafen og klassifiseringa med det som skjer i munnen nÄr du seier bokstavane hÞgt.
- Uttal konsonantane utan "hjelpevokal": f.eks. uttaler vi b eller f slik dei oppstÄr i ord, ikkje som "be" eller "ef".

Avgrensingar og variasjonar

Visualiseringa er avgrensa til unike bokstavrepresentasjonar i standard Þstnorsk. Men vi har ogsÄ andre sprÄklydar i norsk! Bokstavane blir uttalte pÄ forskjellige mÄtar avhengig av dialekt og / eller bokstavkombinasjonar. I Þstnorske dialekter er r i "brÞd" ofte ein annan sprÄklyd enn r i "barn". Bokstavkombinasjonane skj og kj har eigne sprÄklydar, og desse blir ogsÄ uttalt ulikt i ulike dialekter.

Bokstavane c, q, w, x, z har ikkje eigne sprÄklydar i norsk, og er derfor ikkje med i denne oversikta.

Vidare lesing

Kjelder / lenker for vidare lesing:

https://nn.wikipedia.org/wiki/Vokal
https://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_fonologi
https://no.wikipedia.org/wiki/Standard_Ăžstnorsk
https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_phonology
https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_language
https://en.wikipedia.org/wiki/International_Phonetic_Alphabet
https://en.wikipedia.org/wiki/Voiced_dental_and_alveolar_taps_and_flaps


Deling og copyright

Visualiseringsdesign, webdesign, kode og tekst ©Trud AntzĂ©e 2020–2024. Ver snill Ă„ ikkje kopiere / distribuere visualiseringa. Men dersom du likte denne artikkelen, blir eg glad om du deler linken! 🙂

Blomstene i visualiseringa er bygde med D3.js.

Nettsida mi: studioantzee.com

🌾🌾🌾