Fonetikk - lÊra om sprÄklydar - handlar om korleis lydane i sprÄket vÄrt er konstruerte. Vi veit at eit ord er sett saman av bokstavar, men sprÄklyden for kvar enkelt bokstav er ogsÄ sett saman av fleire enkeltdelar. I denne artikkelen ser vi pÄ korleis vi set saman desse enkeltdelane til sprÄklydar - kvar gong vi snakkar.
Vi uttaler ein sprÄklyd ved Ä forme ein stemt eller ustemt luftstraum med ulike posisjonar av tunga og munnen. Vi kan tenke pÄ stemmebruk og posisjonar som modular som kan kombinerast pÄ ulike mÄtar. Modulane er klassifiserte med bestemte fagbegrep slik at vi kan forstÄ beskrivelsar av sprÄklydane - til og med lydar som hÞyrer til i sprÄk vi ikkje kan!
Kvar konsonantsprÄklyd er sett saman av éin modul frÄ kvar av desse tre kategoriane:
STEMMEBRUK | ARTIKULASJONSPLASSERING | ARTIKULASJONSMĂ TE |
---|---|---|
stemt | bilabial (begge leppene) | plosiv ("eksplosjon") |
ustemt | labiodental (leppe + tenner) | nasal (stengt opning, luft gjennom nasen) |
alveolar (tunge + den runde kanten bak tennene oppe) | frikativ (nesten stengt opning) | |
palatal (tunge + fremre del av ganen) | approksimant (delvis fri opning) | |
velar (tunge + bakerste del av ganen) | flapp / tremulant (hurtig kontakt mellom artikulatorane) | |
glottal (Ăžverst i strupen) |
Kvar vokalsprÄklyd er sett saman av éin modul frÄ kvar av desse tre kategoriane:
VERTIKAL POSISJON | HORISONTAL POSISJON | LEPPESTILLING |
---|---|---|
lukka | fremre | urunda |
midtre | sentral | runda |
open | bakre |
Visualiseringa viser sprĂ„klydane i alfabetet vĂ„rt og kva modular dei er sette saman av. Ăverste delen av visualiseringa er ei symbolforklaring. I symbolforklaringa har kvar enkelt modul fĂ„tt tildelt eit symbol og / eller ein
farge, og desse symbola og fargane blir sÄ sette saman til blomster - éin for kvar sprÄklyd i alfabetet. Ved Ä samanlikne blomstene med symbolforklaringa, er det mogeleg Ä sjÄ kva modular sprÄklyden er samansett av.
Bruk musepeikaren (eller tapp pÄ nettbrett) pÄ blomstene for Ä fÄ opp tooltip med informasjon om kvar enkelt bokstav!
- Eksperimenter med uttalen av lydane! PrÞv Ä samanhalde grafen og klassifiseringa med det som skjer i munnen nÄr du seier bokstavane hÞgt.
- Uttal konsonantane utan "hjelpevokal": f.eks. uttaler vi b eller f slik dei oppstÄr i ord, ikkje som "be" eller "ef".
Visualiseringa er avgrensa til unike bokstavrepresentasjonar i standard Þstnorsk. Men vi har ogsÄ andre sprÄklydar i norsk! Bokstavane blir uttalte pÄ forskjellige mÄtar avhengig av dialekt og / eller bokstavkombinasjonar. I Þstnorske
dialekter er r i "brÞd" ofte ein annan sprÄklyd enn r i "barn". Bokstavkombinasjonane skj
og kj har eigne sprÄklydar, og desse blir ogsÄ uttalt ulikt i ulike dialekter.
Bokstavane c, q, w, x, z har ikkje eigne sprÄklydar i norsk, og er derfor ikkje med i denne oversikta.
Kjelder / lenker for vidare lesing:
https://nn.wikipedia.org/wiki/Vokal
https://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_fonologi
https://no.wikipedia.org/wiki/Standard_Ăžstnorsk
https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_phonology
https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_language
https://en.wikipedia.org/wiki/International_Phonetic_Alphabet
https://en.wikipedia.org/wiki/Voiced_dental_and_alveolar_taps_and_flaps
Visualiseringsdesign, webdesign, kode og tekst ©Trud AntzĂ©e 2020. Ver snill Ă„ ikkje kopiere / distribuere visualiseringa. Men dersom du likte denne artikkelen, blir eg glad om du deler linken! đ
https://antzee.gitlab.io/fonetisk-hage/
Blomstene i visualiseringa er bygde med D3.js.
Nettsida mi: studioantzee.com
đžđžđž